1 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.

2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.

3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}

4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!

5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.

6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.

7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.

8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.

9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.

1 Psaume de David, lorsqu'il fuyait devant son fils, Absalom. Éternel, que mes ennemis sont nombreux! Combien de gens se lèvent contre moi!

2 Plusieurs disent de mon âme: Il n'y a point en Dieu de délivrance pour lui! Sélah (pause).

3 Mais toi, Éternel, tu es un bouclier autour de moi, tu es ma gloire, et tu es celui qui me fait lever la tête.

4 Je crie de ma voix à l'Éternel, et il me répond de la montagne de sa sainteté. (Sélah.)

5 Je me couche, je m'endors, et je me réveille; car l'Éternel me soutient.

6 Je ne crains point les milliers d'hommes qui se rangent de toute part contre moi.

7 Lève-toi, Éternel, sauve-moi, mon Dieu! Certainement tu as frappé à la joue tous mes ennemis, tu as brisé les dents des méchants.

8 Le salut vient de l'Éternel; ta bénédiction est sur ton peuple! (Sélah.)