1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

17 Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!

1 Psaume de David. Éternel, j'élève mon âme à toi.

2 Mon Dieu, je m'assure en toi; que je ne sois pas rendu confus, que mes ennemis ne se réjouissent pas à mon sujet

3 Certes, aucun de ceux qui s'attendent à toi, ne sera confus; ceux-là seront confus, qui agissent perfidement sans cause.

4 Éternel, fais-moi connaître tes voies, enseigne-moi tes sentiers!

5 Fais-moi marcher dans ta vérité et enseigne-moi; car tu es le Dieu de ma délivrance, je m'attends à toi tout le jour.

6 Souviens-toi de tes compassions, ô Éternel, et de tes bontés; car elles sont de tout temps.

7 Ne te souviens point des péchés de ma jeunesse, ni de mes transgressions; selon ta miséricorde, souviens-toi de moi, à cause de ta bonté, ô Éternel!

8 L'Éternel est bon et droit; c'est pourquoi il enseignera aux pécheurs le chemin qu'ils doivent suivre.

9 Il fera marcher les humbles dans la justice; il enseignera sa voie aux humbles.

10 Tous les sentiers de l'Éternel ne sont que bonté et fidélité, pour ceux qui gardent son alliance et ses témoignages.

11 Pour l'amour de ton nom, ô Éternel, tu me pardonneras mon iniquité; car elle est grande.

12 Quel est l'homme qui craint l'Éternel? Il lui enseignera le chemin qu'il doit choisir.

13 Son âme habitera parmi les biens, et sa postérité possédera la terre.

14 Le secret de l'Éternel est pour ceux qui le craignent, et il leur fera connaître son alliance.

15 Mes yeux regardent sans cesse vers l'Éternel; car il fera sortir mes pieds du filet.

16 Tourne-toi vers moi, et prends pitié de moi, car je suis seul et affligé!

17 Les détresses de mon cœur se sont augmentées; délivre-moi de mes angoisses!

18 Vois mon affliction et mon travail, et pardonne-moi tous mes péchés!

19 Vois mes ennemis, car ils sont nombreux, et ils me haïssent d'une haine violente.

20 Garde mon âme, et délivre-moi; que je ne sois pas confus, car je me suis confié en toi!

21 Que l'intégrité et la droiture me préservent, car je me suis attendu à toi!

22 O Dieu! rachète Israël de toutes ses détresses.