1 Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.

2 Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!

3 Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.

4 Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.

5 Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.

6 Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.

7 I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.

8 Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.

9 Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.

10 Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.

11 Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.

12 Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.

13 Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.

14 Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.

15 Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.}

16 Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.

17 Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.

18 Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.

19 De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.

20 Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.

21 Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.

22 For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.

23 For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.

24 Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.

25 Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.

26 Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,

27 mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.

28 For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.

29 For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.

30 For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.

31 Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.

32 For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?

33 Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,

34 som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,

35 som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.

36 Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.

37 Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.

38 Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.

39 Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.

40 Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.

41 Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.

42 De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.

43 Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.

44 Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.

45 Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.

46 Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.

47 Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,

48 den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,

49 som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.

50 Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.

51 Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

1 Au maître-chantre. Psaume de David, serviteur de l'Éternel, qui adressa à l'Éternel les paroles de ce cantique, lorsque l'Éternel l'eut délivré de la main de tous ses ennemis et de la main de Saül. (18-2) Il dit donc: Je t'aimerai, ô Éternel, qui es ma force!

2 L'Éternel est mon rocher, ma forteresse et mon libérateur! Mon Dieu est mon rocher, en qui je me confie! Mon bouclier, la force de mon salut, ma haute retraite!

3 Je m'écrie: Loué soit l'Éternel! et je suis délivré de mes ennemis.

4 Les liens de la mort m'avaient enveloppé, et des torrents de méchants m'avaient épouvanté;

5 Les liens du Sépulcre m'entouraient, les pièges de la mort m'avaient surpris;

6 Dans ma détresse, j'invoquai l'Éternel, et je criai à mon Dieu. De son palais, il entendit ma voix, et les cris que je poussais vers lui parvinrent à ses oreilles.

7 Alors la terre fut ébranlée et trembla; les fondements des montagnes s'agitèrent et s'ébranlèrent, parce qu'il était irrité.

8 Une fumée montait de ses narines, et de sa bouche un feu dévorant; il en jaillissait des charbons embrasés.

9 Il abaissa les cieux et descendit, ayant l'obscurité sous ses pieds.

10 Il était monté sur un Voyant, et il volait; il était porté sur les ailes du vent.

11 Il fit des ténèbres sa retraite; il mit autour de lui, comme une tente, des eaux ténébreuses, d'épaisses nuées du ciel.

12 De la splendeur qui était devant lui, s'échappaient des nuées, avec de la grêle et des charbons de feu.

13 Et l'Éternel tonna dans les cieux, le Très-Haut fit retentir sa voix, avec de la grêle et des charbons de feu.

14 Il lança ses flèches, et dispersa mes ennemis; il lança des éclairs nombreux, et les mit en déroute.

15 Alors le fond des eaux apparut, et les fondements du monde furent mis à découvert, au bruit de ta menace, ô Éternel, au souffle du vent de tes narines.

16 Il étendit sa main d'en haut, et me prit; il me tira des grosses eaux.

17 Il me délivra de mon ennemi puissant, et de mes adversaires qui étaient plus forts que moi.

18 Ils m'avaient surpris au jour de ma calamité; mais l'Éternel fut mon appui.

19 Il m'a mis au large, il m'a délivré, parce qu'il a pris son plaisir en moi.

20 L'Éternel m'a traité selon ma justice; il m'a rendu selon la pureté de mes mains.

21 Car j'ai gardé les voies de l'Éternel, et je n'ai point été infidèle à mon Dieu.

22 Car toutes ses ordonnances sont devant moi, et je ne m'écarte point de ses principes.

23 J'ai été intègre avec lui, et je me suis gardé de mon péché.

24 Aussi l'Éternel m'a rendu selon ma justice, selon la pureté de mes mains devant ses yeux.

25 Avec celui qui est bon, tu es bon; avec l'homme intègre, tu es intègre.

26 Avec celui qui est pur, tu te montres pur; mais avec le pervers, tu agis selon sa perversité.

27 Car c'est toi qui sauves le peuple affligé, et qui abaisses les yeux des superbes.

28 C'est toi qui fais luire ma lampe; c'est l'Éternel mon Dieu qui éclaire mes ténèbres.

29 Car avec toi je me jette sur une troupe; avec mon Dieu je franchis la muraille.

30 La voie de Dieu est parfaite; la Parole de l’Éternel est éprouvée; il est un bouclier pour tous ceux qui se retirent vers lui.

31 Car qui est Dieu, sinon l'Éternel? Et qui est un rocher, sinon notre Dieu?

32 Le Dieu qui me ceint de force, et qui a rendu mon chemin sûr;

33 Qui rend mes pieds semblables à ceux des biches, et il me fait tenir debout sur mes hauteurs;

34 Il dresse mes mains au combat, tellement que mes bras brisent un arc d'airain.

35 Tu m'as donné le bouclier de ton salut; ta droite me soutient, et ta bonté me rend puissant.

36 Tu élargis le chemin sous mes pas, et mes talons ne chancellent point.

37 Je poursuis mes ennemis; je les atteins, et je ne reviens qu'après les avoir exterminés.

38 Je les frappe, et ils ne peuvent se relever; ils tombent sous mes pieds.

39 Car tu m'as ceint de force pour le combat, tu fais plier sous moi mes adversaires.

40 Tu fais tourner le dos à mes ennemis devant moi; ceux qui me haïssaient, je les détruis.

41 Ils crient, mais il n'y a point de libérateur; ils crient à l'Éternel, mais il ne leur répond pas.

42 Je les broie comme la poussière livrée au vent, je les jette au loin comme la boue des rues.

43 Tu me sauves des dissensions du peuple; tu me mets à la tête des nations; le peuple que je ne connaissais pas m'est assujetti.

44 Au bruit de mon nom, ils m'obéissent; les fils de l'étranger se sont soumis à moi subtilement.

45 Les fils de l'étranger défaillent, et sortent tremblants de leur retraite.

46 L'Éternel est vivant! Et béni soit mon Rocher! Que le Dieu de mon salut soit exalté,

47 Le Dieu qui me donne la vengeance, et qui range les peuples sous moi!

48 Toi qui me délivres de mes ennemis, qui m'élèves au-dessus de mes adversaires, qui me délivres de l'homme violent!

49 C'est pourquoi je te louerai, ô Éternel, parmi les nations, et je chanterai des louanges à ton nom.

50 C'est lui qui délivre magnifiquement son roi, qui fait miséricorde à son Oint, à David et à sa postérité à jamais.