1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

2 Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

3 Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

4 Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

5 Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

6 Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

7 La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

8 For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

9 Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

10 For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

11 Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

12 Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

13 De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

14 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

15 Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

16 La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

17 Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

18 Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

19 Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

20 Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

21 Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

22 De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

23 La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

24 La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

25 Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

26 Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

27 For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

28 La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

29 La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

30 Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

31 Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

32 og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

33 Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

34 For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

35 Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

36 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

37 og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.

1 Au maître-chantre. Psaume de David, sur Shoshannim (les lys). Sauve-moi, ô Dieu, car les eaux me sont entrées jusque dans l'âme!

2 Je suis plongé dans un bourbier profond, où je ne puis prendre pied; je suis entré dans l'abîme des eaux, et les flots m'ont submergé.

3 Je suis las de crier; ma gorge est desséchée; mes yeux se consument à attendre mon Dieu.

4 Ceux qui me haïssent sans cause, passent en nombre les cheveux de ma tête; ceux qui m'attaquent et qui sont mes ennemis sans sujet, se renforcent; je dois alors rendre ce que je n'ai pas ravi.

5 Ö Dieu! tu connais ma folie, et mes fautes ne te sont point cachées.

6 Que ceux qui s'attendent à toi ne soient pas honteux à cause de moi, Seigneur, Éternel des armées! Que ceux qui te cherchent ne soient pas confus à mon sujet, ô Dieu d'Israël!

7 Car c'est pour toi que je porte l'opprobre, et que la honte a couvert mon visage.

8 Je suis devenu un étranger pour mes frères, et un inconnu pour les fils de ma mère.

9 Car le zèle de ta maison m'a dévoré, et les outrages de ceux qui t'outragent sont tombés sur moi,

10 Et j'ai pleuré en jeûnant; mais cela même m'a été un opprobre.

11 J'ai aussi pris le sac pour vêtement; mais j'ai été l'objet de leurs railleries.

12 Ceux qui sont assis à la porte s'entretiennent de moi; les buveurs de boissons fortes font de moi le sujet de leurs chansons.

13 Pour moi, ma prière s'adresse à toi, ô Éternel, dans le temps de ta faveur. O Dieu, selon ta grande bonté, réponds-moi et délivre moi, selon ta fidélité!

14 Tire-moi du bourbier, et que je n'enfonce pas; que je sois délivré de mes ennemis et des eaux profondes!

15 Que le courant des eaux ne me submerge pas, que je ne sois pas englouti par le gouffre, et que la fosse ne referme pas sa bouche sur moi!

16 Éternel, réponds-moi, car ta faveur est bonne; selon la grandeur de tes compassions, tourne-toi vers moi!

17 Et ne cache pas ta face à ton serviteur, car je suis en détresse; hâte-toi, réponds-moi!

18 Approche-toi de mon âme, rachète-la; à cause de mes ennemis, délivre-moi!

19 Toi, tu sais mon opprobre, et ma honte, et ma confusion; tous mes adversaires sont devant tes yeux.

20 L'opprobre m'a brisé le cœur, et je suis languissant; j'ai attendu de la compassion, mais il n'y en a point; des consolateurs, mais je n'en trouve pas.

21 Ils mettent des excréments dans ma nourriture, et dans ma soif ils m'abreuvent de vinaigre.

22 Que leur table devienne un piège devant eux, et un filet dans leur sécurité!

23 Que leurs yeux s'obscurcissent pour ne plus voir; et fais trembler continuellement leurs reins!

24 Répands sur eux ton indignation, et que l'ardeur de ta colère les atteigne!

25 Que leur demeure soit déserte, et que personne n'habite dans leurs tentes!

26 Car ils persécutent celui que tu as frappé, et font leurs contes de la douleur de ceux que tu as blessés.

27 Ajoute iniquité à leurs iniquités, et qu'ils n'aient point de part à ta justice.

28 Qu'ils soient effacés du livre de vie, et ne soient pas inscrits avec les justes!

29 Pour moi, je suis affligé et dans la douleur; ta délivrance, ô Dieu, me mettra dans une haute retraite!

30 Je célébrerai le nom de Dieu par des chants; je le magnifierai par des louanges.

31 Et cela plaira mieux à l'Éternel qu'un taureau, qu'un veau ayant des cornes et l'ongle divisé.

32 Les humbles le verront et se réjouiront; votre cœur revivra, vous qui cherchez Dieu.

33 Car l'Éternel écoute les misérables, et il ne dédaigne point ses captifs.

34 Que les cieux et la terre le louent, les mers et tout ce qui s'y meut!

35 Car Dieu sauvera Sion et bâtira les villes de Juda; on y habitera, on la possédera.

36 La race de ses serviteurs l'aura pour héritage; ceux qui aiment son nom, y auront leur demeure.