1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

2 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

3 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

4 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

5 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

6 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

7 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.

1 Au maître-chantre. Psaume de David. Sur Muth-Labben (la mort du fils). Je célébrerai l'Éternel de tout mon cœur; je raconterai toutes tes merveilles.

2 Je m'égaierai, je me réjouirai en toi, je chanterai ton nom, ô Dieu Très-Haut!

3 Parce que mes ennemis reculent en arrière, qu'ils tombent et périssent devant ta face.

4 Car tu as maintenu mon droit et ma cause; tu t'es assis sur ton trône en juste juge.

5 Tu as châtié les nations, tu as fait périr le méchant, tu as effacé leur nom pour toujours, à perpétuité.

6 C'en est fait des ennemis; plus que des ruines! Tu as détruit leurs villes et leur mémoire a péri.

7 Mais l'Éternel règne à jamais; il prépare son trône pour le jugement.

8 Il jugera le monde avec justice; il jugera les peuples avec équité.

9 L'Éternel sera le refuge de l'opprimé, son refuge au temps de la détresse.

10 Et ceux qui connaissent ton nom, se confieront en toi; car tu n'abandonnes pas ceux qui te cherchent, ô Éternel!

11 Chantez à l'Éternel qui habite en Sion; annoncez ses exploits parmi les peuples!

12 Car il venge le sang versé, et il s'en souvient; il n'oublie point le cri des affligés.

13 Aie pitié de moi, ô Éternel! Vois l'affliction que m'ont causée ceux qui me haïssent, toi qui me fais remonter des portes de la mort!

14 Afin que je publie toutes tes louanges dans les portes de la fille de Sion, et que je me réjouisse de ton salut.

15 Les nations sont tombées dans la fosse qu'elles avaient faite; leur pied s'est pris au filet qu'elles avaient caché.

16 L'Éternel s'est fait connaître, il a exercé le jugement; le méchant s'est enlacé dans l'ouvrage de ses mains. -Higgajon. Sélah (Jeu d'instruments. Pause). -

17 Les méchants seront repoussés jusqu'en enfer, ainsi que toutes les nations qui oublient Dieu.

18 Car le pauvre ne sera pas oublié pour toujours; et l'attente des affligés ne périra pas à perpétuité!

19 Lève-toi, Éternel! Que l'homme ne prévale point, que les peuples soient jugés devant ta face!

20 Éternel, répands sur eux la terreur; que les peuples sachent qu'ils ne sont que des hommes! (Sélah.)