1 Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig.
2 Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han.
3 Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår.
4 Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn.
5 Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål.
6 Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden.
7 Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar,
8 ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene!
9 Han gir feet dets føde, ravneungene som roper.
10 Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben.
11 Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet.
12 Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion!
13 For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig.
14 Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete.
15 Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord.
16 Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske.
17 Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde?
18 Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover;
20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.}
1 Louez l'Éternel! Car il est bon de psalmodier à notre Dieu, car c’est une chose agréable, et la louange est une chose bienséante.
2 C'est l'Éternel qui bâtit Jérusalem, qui rassemble les dispersés d'Israël;
3 Qui guérit ceux qui ont le cœur brisé, et qui bande leurs plaies.
4 Il compte le nombre des étoiles; il les appelle toutes par leur nom.
5 Notre Seigneur est grand, et d'une grande puissance; son intelligence est infinie.
6 L'Éternel soutient les humbles, et il abaisse les méchants jusqu'à terre.
7 Chantez à l'Éternel avec des actions de grâces; psalmodiez sur la harpe à notre Dieu,
8 Qui couvre les cieux de nuées, qui prépare la pluie pour la terre; qui fait germer l'herbe sur les montagnes;
9 Qui donne au bétail sa nourriture, et aux petits du corbeau qui crient.
10 Il ne se complaît point en la force du cheval; il ne fait point cas des hommes légers à la course.
11 L'Éternel prend son plaisir en ceux qui le craignent, en ceux qui s'attendent à sa bonté.
12 Jérusalem, loue l'Éternel; Sion, célèbre ton Dieu!
13 Car il a renforcé les barres de tes portes; il a béni tes enfants au milieu de toi.
14 Il donne la paix à ton territoire, il te rassasie de la moelle du froment.
15 Il envoie ses ordres sur la terre, et sa Parole court avec vitesse;
16 Il fait tomber la neige comme de la laine, et répand le givre comme de la cendre;
17 Il jette sa glace comme par morceaux. Qui peut résister devant son froid?
18 Il envoie sa Parole, et les fait fondre; il fait souffler son vent, et les eaux s'écoulent.
19 Il a révélé sa Parole à Jacob, ses statuts et ses ordonnances à Israël.
20 Il n'a pas agi ainsi pour toutes les nations; et elles ne connaissent pas ses ordonnances. Louez l'Éternel!