1 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn,
3 som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig!
4 De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela.
5 Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall!
6 Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela.
7 Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst!
8 Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag.
9 Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela.
10 Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder.
11 Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig.
12 En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag.
13 Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet.
14 Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn.
1 Au maître-chantre. Psaume de David. Éternel, délivre-moi de l'homme méchant, et garde-moi de l'homme violent,
2 Qui méditent le mal dans leur cœur, et suscitent tous les jours des combats;
3 Qui affilent leur langue comme un serpent; qui ont un venin d'aspic sous leurs lèvres. Sélah (pause).
4 Éternel, garde-moi des mains du méchant, préserve-moi de l'homme violent, qui méditent de me faire tomber.
5 Les orgueilleux m'ont dressé un piège et des cordes; ils ont tendu des rets sur le bord du chemin; ils m'ont dressé des embûches. (Sélah.)
6 J'ai dit à l'Éternel: Tu es mon Dieu; prête l'oreille, ô Éternel, à la voix de mes supplications!
7 Seigneur Éternel, qui es la force de mon salut, tu as couvert ma tête au jour de la bataille.
8 Éternel, n'accorde pas au méchant ses souhaits; ne fais pas réussir ses desseins; ils s'élèveraient. (Sélah.)
9 Que sur la tête de ceux qui m'assiègent, retombe l'iniquité de leurs lèvres!
10 Que des charbons embrasés tombent sur eux! Qu'il les précipite dans le feu, dans des flots profonds d'où ils ne se relèvent plus!
11 L'homme à la langue méchante ne sera point affermi sur la terre; et quant à l'homme violent, le mal le poursuivra et le renversera.
12 Je sais que l'Éternel fera droit à l'affligé, qu'il fera justice aux misérables.
13 Oui, les justes célébreront ton nom; les hommes droits habiteront devant ta face.