1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.}

2 Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig,

3 fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn!

4 For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre!

5 Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til!

6 Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela.

7 De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

8 Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det?

9 Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger.

10 Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.}

11 Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender.

12 Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre!

13 Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn!

14 Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela.

15 Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen.

16 De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over.

17 Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød.

18 Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud.

1 quand Saül envoya garder la maison pour le tuer. Mon Dieu, délivre-moi de mes ennemis; garantis-moi de ceux qui s'élèvent contre moi!

2 Délivre-moi des ouvriers d'iniquité, et sauve-moi des hommes sanguinaires!

3 Car voilà, ils sont aux aguets pour m'ôter la vie; des hommes puissants s'assemblent contre moi; sans qu'il y ait en moi d'offense, ni de transgression, ô Éternel.

4 Sans qu'il y ait d'iniquité en moi, ils accourent, ils se préparent; réveille-toi pour venir à moi, et regarde!

5 Toi donc, Éternel, Dieu des armées, Dieu d'Israël, réveille-toi, visite toutes les nations; ne fais grâce à aucun de ces hommes perfides et méchants. Sélah (pause).

6 Ils reviennent le soir; hurlant comme des chiens, ils parcourent la ville.

7 Voilà, ils vomissent l'injure de leur bouche; des épées sont sur leurs lèvres; car, disent-ils, qui nous entend?

8 Mais toi, Éternel, tu te riras d'eux; tu te moqueras de toutes les nations.

9 A cause de leur force, c'est à toi que je regarde; car Dieu est ma haute retraite.

10 Mon Dieu, dans sa bonté, me préviendra; Dieu me fera contempler avec joie mes ennemis.

11 Ne les tue pas, de peur que mon peuple ne l'oublie; fais-les errer par ta puissance, et renverse-les, Seigneur, notre bouclier!

12 Chaque parole de leurs lèvres est un péché de leur bouche; qu'ils soient donc pris dans leur orgueil, à cause des imprécations et des mensonges qu'ils profèrent!

13 Consume-les avec fureur, consume-les et qu'ils ne soient plus; et qu'on sache que Dieu règne en Jacob et jusqu'aux extrémités de la terre. (Sélah.)

14 Qu'ils reviennent le soir, hurlant comme des chiens, et parcourant la ville;

15 Qu'ils aillent çà et là, cherchant à manger, et qu'ils passent la nuit sans être rassasiés!

16 Mais moi, je chanterai ta force; je célébrerai dès le matin ta bonté; car tu as été ma haute retraite et mon refuge au jour de la détresse.

17 Toi, qui est ma force, je te chanterai. Car Dieu est ma haute retraite et le Dieu qui me fait voir sa bonté.