1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.

1 Out of the depths have I cried unto thee, O Jehovah.

2 Lord, hear my voice:

Let thine ears be attentive

To the voice of my supplications.

3 If thou, Jehovah, shouldest mark iniquities,

O Lord, who could stand?

4 But there is forgiveness with thee,

That thou mayest be feared.

5 I wait for Jehovah, my soul doth wait,

And in his word do I hope.

6 My soul waiteth for the Lord

More than watchmen wait for the morning;

Yea, more than watchmen for the morning.

7 O Israel, hope in Jehovah;

For with Jehovah there is lovingkindness,

And with him is plenteous redemption.

8 And he will redeem Israel

From all his iniquities.