1 Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!
2 Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,
4 han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,
5 han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.}
6 Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.
7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.
8 Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.
9 Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.
10 Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.
11 For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.
12 Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.
13 Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.
14 For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
15 Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.
16 Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.
17 Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,
18 mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.
19 Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.
20 Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!
21 Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!
22 Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!
1 Davidův. Dobrořeč duše má Hospodinu, a všecky vnitřnosti mé jménu svatému jeho.
2 Dobrořeč duše má Hospodinu, a nezapomínej se na všecka dobrodiní jeho,
3 Kterýž odpouští tobě všecky nepravosti, kterýž uzdravuje všecky nemoci tvé,
4 Kterýž vysvobozuje od zahynutí život tvůj, kterýž tě korunuje milosrdenstvím a mnohým slitováním,
5 Kterýž nasycuje dobrými věcmi ústa tvá, tak že se obnovuje jako orlice mladost tvá.
6 Činí, což spravedlivého jest, Hospodin, a soudy všechněm utištěným.
7 Známé učinil Mojžíšovi cesty své, synům Izraelským skutky své.
8 Lítostivý a milostivý jest Hospodin, dlouhoshovívající a mnohého milosrdenství.
9 Nebudeť ustavičně žehrati, ani na věky hněvu držeti.
10 Ne podlé hříchů našich nakládá s námi, ani vedlé nepravostí našich odplacuje nám.
11 Nebo jakož jsou vysoko nebesa nad zemí, tak jest vyvýšené milosrdenství jeho nad těmi, kteříž se ho bojí.
12 A jak daleko jest východ od západu, tak daleko vzdálil od nás přestoupení naše.
13 Jakož se slitovává otec nad dítkami,tak se slitovává Hospodin nad těmi, kteříž se hobojí.
14 Onť zajisté zná slepení naše, v paměti má, že prach jsme.
15 Dnové člověka jsou jako tráva, a jako květ polní, tak kvete.
16 Jakž vítr na něj povane, anť ho není, aniž ho již více pozná místo jeho.
17 Milosrdenství pak Hospodinovo od věků až na věky nad těmi, kteříž se ho bojí, a spravedlnost jeho nad syny synů,
18 Kteříž ostříhají smlouvy jeho, a pamatují na přikázaní jeho, aby je činili.
19 Hospodin na nebesích utvrdil trůn svůj, a kralování jeho nade vším panuje.
20 Dobrořečte Hospodinu andělé jeho, kteříž jste mocní v síle, a činíte slovo jeho, poslušní jsouc hlasu slova jeho.
21 Dobrořečte Hospodinu všickni zástupové jeho, služebníci jeho, kteříž činíte vůli jeho.
22 Dobrořečte Hospodinu všickni skutkové jeho, na všech místech panování jeho. Dobrořeč duše má Hospodinu.