1 Til sangmesteren; en salme av David.

2 Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham.

3 Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst.

4 Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.

5 Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig.

6 Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå?

7 Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom.

8 Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade:

9 En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere.

10 Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

11 Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem.

12 Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig.

13 Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig.

14 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen.

1 Přednímu zpěváku, žalm Davidův.

2 Blahoslavený, kdož prozřetelný soud činí o chudém; v den zlý vysvobodí jej Hospodin.

3 Hospodin ho ostřeže, a obživí jej; blažený bude na zemi, aniž ho vydá líbosti nepřátel jeho.

4 Hospodin ho na ložci ve mdlobě posilí, všecko ležení jeho v nemoci jeho promění.

5 Já řekl jsem: Hospodine, smiluj se nade mnou, uzdrav duši mou, nebo jsem tobě zhřešil.

6 Nepřátelé moji mluvili zle o mně, řkouce: Skoro-liž umřel, a zahyne jméno jeho?

7 A jestliže kdo z nich přichází, aby mne navštívil, pochlebenství mluví; srdce jeho sbírá sobě nepravost, a vyjda ven, roznáší ji.

8 Sšeptávají se spolu proti mně všickni, kteříž mne nenávidí, a přičítají mi zlé věci, říkajíce:

9 Pomsta pro nešlechetnost přichytila se ho, a kdyžtě se složil nepovstaneť zase.

10 Také i ten, s nímž jsem byl v přátelství, jemuž jsem se dověřoval, a kterýž jídal chléb můj, pozdvihl paty proti mně.

11 Ale ty, Hospodine, smiluj se nade mnou, a pozdvihni mne, a odplatím jim;

12 Abych odtud poznal, že mne sobě libuješ, když by se neradoval nade mnou nepřítel můj.

13 Mne pak v upřímnosti mé zachováš, a postavíš před oblíčejem svým na věky. [ (Psalms 41:14) Požehnaný Hospodin Bůh Izraelský, od věků až na věky, Amen i Amen. ]