1 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

2 Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.}

3 For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.}

4 Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

5 Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

6 Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

7 Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

8 Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

9 De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

10 For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

11 La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

12 La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

13 Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.

1 Přednímu z kantorů, služebníka Hospodinova Davida.

2 Převrácenost bezbožníka pojišťuje u vnitřnosti srdce mého, že není žádné bázně Boží před očima jeho.

3 Nebo mu ona pochlebuje před očima jeho, aby vykonal nepravost svou až do zošklivení.

4 Slova úst jeho jsou nepravá a lstivá, přestal srozumívati, aby dobře činil.

5 Nepravost smýšlí i na ložci svém, ustavuje se na cestě nedobré, zlého se nevaruje.

6 Hospodine, až do nebes milosrdenství tvé, pravda tvá až do nejvyšších oblaků.

7 Spravedlnost tvá jako nejvyšší hory, soudové tvoji jako hlubokost nesmírná; lidi i hovada sám zachováváš, Hospodine.

8 Jak převelmi drahé jest milosrdenství tvé, Bože, a protož synové lidští v stínu křídel tvých doufají.

9 Tučností domu tvého rozvlažováni bývají, a potokem rozkoší svých napájíš je.

10 Nebo u tebe jest studnice života, a v světle tvém světlo vidíme.

11 Rozprostři milosrdenství své na ty, kteříž tebe znají, a spravedlnost tvou na upřímé srdcem.

12 Nechažť nedotírá na mne noha pyšných, a ruka bezbožníků ať mne nezavozuje. [ (Psalms 36:13) Tam, kdež padají činitelé nepravosti, poraženi bývají, a nemohou povstati. ]