1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}

2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?

3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.

4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.

5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,

6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.

7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!

8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!

9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!

10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}

11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.

12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.

1 Přednímu z kantorů, jako: Nevyhlazuj, Davidův žalm zlatý.

2 Právě-liž vy, ó shromáždění, spravedlnost vypovídáte? Upřímě-liž soudy činíte, vy synové lidští?

3 Anobrž raději nepravosti v srdci ukládáte, a násilí rukou svých v zemi této odvažujete.

4 Uchýlili se bezbožníci hned od narození, pobloudili hned od života matky, mluvíce lež.

5 Jed v sobě mají jako jedovatý had, jako lítý had hluchý, kterýž zacpává ucho své,

6 Aby neslyšel hlasu zaklinačů, a čarodějníka v čářích vycvičeného.

7 Ó Bože, potři jim zuby v ústech jejich, střenovní zuby lvíčat těch polámej, Hospodine.

8 Nechť se rozplynou jako voda, a zmizejí; ať jsou jako ten, kterýž napíná luk, jehož však střely se lámí,

9 Jako hlemejžď, kterýž tratí se a mizí, jako nedochůdče ženy, ješto nespatřilo slunce.

10 Prvé než lidé pocítí trní jejich a bodláku, hned za živa zapálením jako vichřicí zachváceni budou.

11 I bude se veseliti spravedlivý, když uzří pomstu, nohy své umyje ve krvi bezbožníka. [ (Psalms 58:12) Ano dí každý: V pravdě, žeť má užitek spravedlivý, jistě, žeť jest Bůh soudce na zemi. ]