1 Cântico. Salmo de Davi. Meu coração está firme, ó Deus, meu coração está firme; vou cantar e salmodiar. Desperta-te, ó minha alma;

2 despertai-vos, harpa e cítara; quero acordar a aurora.

3 Entre os povos, Senhor, vos louvarei; salmodiarei a vós entre as nações,

4 porque acima dos céus se eleva a vossa misericórdia, e até as nuvens a vossa fidelidade.

5 Resplandecei, ó Deus, nas alturas dos céus, e brilhe a vossa glória sobre a terra inteira.

6 Para ficarem livres vossos amigos, ajudai-nos com vossa mão, ouvi-nos.

7 Deus falou no seu santuário: Triunfarei, e me apoderarei de Siquém, medirei com o cordel o vale de Sucot.

8 Minha é a terra de Galaad, minha a de Manassés; Efraim será o elmo de minha cabeça; Judá, o meu cetro;

9 Moab, a bacia em que me lavo. Sobre Edom porei minhas sandálias, cantarei vitória sobre a Filistéia.

10 Quem me conduzirá à cidade fortificada? Quem me levará até Edom?

11 Quem, senão vós, Senhor, que nos repelistes, e já não andais à frente dos nossos exércitos?

12 Dai-nos auxílio contra o inimigo, porque é vão qualquer socorro humano.

13 Com Deus faremos proezas, ele esmagará os nossos inimigos.

1 En sang, en salme av David.

2 Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.}

3 Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden.

4 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene.

5 For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet.

6 Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden!

7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss!

8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.

9 Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.

10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg.

11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?

12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?

13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!

14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender.