1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi, quando o profeta Natã foi encontrá-lo, após o pecado com Betsabé. Tende piedade de mim, Senhor, segundo a vossa bondade. E conforme a imensidade de vossa misericórdia, apagai a minha iniqüidade.
2 Lavai-me totalmente de minha falta, e purificai-me de meu pecado.
3 Eu reconheço a minha iniqüidade, diante de mim está sempre o meu pecado.
4 Só contra vós pequei, o que é mau fiz diante de vós. Vossa sentença assim se manifesta justa, e reto o vosso julgamento.
5 Eis que nasci na culpa, minha mãe concebeu-me no pecado.
6 Não obstante, amais a sinceridade de coração. Infundi-me, pois, a sabedoria no mais íntimo de mim.
7 Aspergi-me com um ramo de hissope e ficarei puro. Lavai-me e me tornarei mais branco do que a neve.
8 Fazei-me ouvir uma palavra de gozo e de alegria, para que exultem os ossos que triturastes.
9 Dos meus pecados desviai os olhos, e minhas culpas todas apagai.
10 Ó meu Deus, criai em mim um coração puro, e renovai-me o espírito de firmeza.
11 De vossa face não me rejeiteis, e nem me priveis de vosso santo Espírito.
12 Restituí-me a alegria da salvação, e sustentai-me com uma vontade generosa.
13 Então aos maus ensinarei vossos caminhos, e voltarão a vós os pecadores.
14 Deus, ó Deus, meu salvador, livrai-me da pena desse sangue derramado, e a vossa misericórdia a minha língua exaltará.
15 Senhor, abri meus lábios, a fim de que minha boca anuncie vossos louvores.
16 Vós não vos aplacais com sacrifícios rituais; e se eu vos ofertasse um sacrifício, não o aceitaríeis.
17 Meu sacrifício, ó Senhor, é um espírito contrito, um coração arrependido e humilhado, ó Deus, que não haveis de desprezar.
18 Senhor, pela vossa bondade, tratai Sião com benevolência, reconstruí os muros de Jerusalém.
19 Então aceitareis os sacrifícios prescritos, as oferendas e os holocaustos; e sobre vosso altar vítimas vos serão oferecidas.
1 Til sangmesteren; en salme av David,
2 da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba.
3 Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet!
4 Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!
5 For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.
6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.}
7 Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd.
8 Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!
9 Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne!
10 La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust!
11 Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger!
12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig!
13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!
14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!
15 Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig.
16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
17 Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris.
18 For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag.
19 Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
20 Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer!
21 Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter.