1 De Davi. Quando simulou alienação na presença de Abimelec e, despedido por ele, partiu. Bendirei continuamente ao Senhor, seu louvor não deixará meus lábios.
2 Glorie-se a minha alma no Senhor; ouçam-me os humildes, e se alegrem.
3 Glorificai comigo ao Senhor, juntos exaltemos o seu nome.
4 Procurei o Senhor e ele me atendeu, livrou-me de todos os temores.
5 Olhai para ele a fim de vos alegrardes, e não se cobrir de vergonha o vosso rosto.
6 Vede, este miserável clamou e o Senhor o ouviu, de todas as angústias o livrou.
7 O anjo do Senhor acampa em redor dos que o temem, e os salva.
8 Provai e vede como o Senhor é bom, feliz o homem que se refugia junto dele.
9 Reverenciai o Senhor, vós, seus fiéis, porque nada falta àqueles que o temem.
10 Os poderosos empobrecem e passam fome, mas aos que buscam o Senhor nada lhes falta.
11 Vinde, meus filhos, ouvi-me: eu vos ensinarei o temor do Senhor.
12 Qual é o homem que ama a vida, e deseja longos dias para gozar de felicidade?
13 Guarda tua língua do mal, e teus lábios das palavras enganosas.
14 Aparta-te do mal e faze o bem, busca a paz e vai ao seu encalço.
15 Os olhos do Senhor estão voltados para os justos, e seus ouvidos atentos aos seus clamores.
16 O Senhor volta a sua face irritada contra os que fazem o mal, para apagar da terra a lembrança deles.
17 Apenas clamaram os justos, o Senhor os atendeu e os livrou de todas as suas angústias.
18 O Senhor está perto dos contritos de coração, e salva os que têm o espírito abatido.
19 São numerosas as tribulações do justo, mas de todas o livra o Senhor.
20 Ele protege cada um de seus ossos, nem um só deles será quebrado.
21 A malícia do ímpio o leva à morte, e os que odeiam o justo serão castigados.
22 O Senhor livra a alma de seus servos; não será punido quem a ele se acolhe.
1 Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort.
2 Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn.
3 Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.
4 Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn!
5 Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig.
6 De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam.
7 Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler.
8 Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem.
9 Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham.
10 Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham.
11 De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt.
12 Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt.
13 Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke?
14 Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik!
15 Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den!
16 Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop.
17 Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden.
18 Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem.
19 Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.
20 Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle.
21 Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt.
22 Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige.
23 Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig.