1 De Davi. Para vós, Senhor, elevo a minha alma.

2 Meu Deus, em vós confio: não seja eu decepcionado! Não escarneçam de mim meus inimigos!

3 Não, nenhum daqueles que esperam em vós será confundido, mas os pérfidos serão cobertos de vergonha.

4 Senhor, mostrai-me os vossos caminhos, e ensinai-me as vossas veredas.

5 Dirigi-me na vossa verdade e ensinai-me, porque sois o Deus de minha salvação e em vós eu espero sempre.

6 Lembrai-vos, Senhor, de vossas misericórdias e de vossas bondades, que são eternas.

7 Não vos lembreis dos pecados de minha juventude e dos meus delitos; em nome de vossa misericórdia, lembrai-vos de mim, por causa de vossa bondade, Senhor.

8 O Senhor é bom e reto, por isso reconduz os extraviados ao caminho reto.

9 Dirige os humildes na justiça, e lhes ensina a sua via.

10 Todos os caminhos do Senhor são graça e fidelidade, para aqueles que guardam sua aliança e seus preceitos.

11 Por amor de vosso nome, Senhor, perdoai meu pecado, por maior que seja.

12 Que advém ao homem que teme o Senhor? Deus lhe ensina o caminho que deve escolher.

13 Viverá na felicidade, e sua posteridade possuirá a terra.

14 O Senhor se torna íntimo dos que o temem, e lhes manifesta a sua aliança.

15 Meus olhos estão sempre fixos no Senhor, porque ele livrará do laço os meus pés.

16 Olhai-me e tende piedade de mim, porque estou só e na miséria.

17 Aliviai as angústias do meu coração, e livrai-me das aflições.

18 Vede minha miséria e meu sofrimento, e perdoai-me todas as faltas.

19 Vede meus inimigos, são muitos, e com ódio implacável me perseguem.

20 Defendei minha alma e livrai-me; não seja confundido eu que em vós me acolhi.

21 Protejam-me a inocência e a integridade, porque espero em vós, Senhor.

22 Ó Deus, livrai Israel de todas as suas angústias.

1 Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

2 Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!

3 Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.

4 Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!

5 Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.

6 Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.

7 Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!

8 Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.

9 Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.

10 Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.

11 For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.

12 Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.

13 Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.

14 Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.

15 Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.

16 Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.

17 Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}

18 Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!

19 Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.

20 Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.

21 La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.

22 Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!