1 Lamentação de Davi, que cantou em honra do Senhor, por causa de Cus, o benjaminita. Senhor, ó meu Deus, é em vós que eu busco meu refúgio; salvai-me de todos os que me perseguem e livrai-me,

2 para que o inimigo não me arrebate como um leão, e me dilacere sem que ninguém me livre.

3 Senhor, ó meu Deus, se acaso fiz isso, se minhas mãos cometeram a iniqüidade,

4 se fiz mal ao homem pacífico, se oprimi os que me perseguiam sem motivo,

5 que o inimigo me persiga e me apanhe, que ele me pise vivo ao solo e atire a minha honra ao pó.

6 Levantai-vos, Senhor, na vossa cólera; erguei-vos contra o furor dos que me oprimem, erguei-vos para me defender numa causa que tomastes a vós.

7 Que a assembléia das nações vos circunde, presidi-a de um trono elevado.

8 O Senhor é o juiz dos povos. Fazei-me justiça, Senhor, segundo o meu justo direito, conforme minha integridade.

9 Ponde fim à malícia dos ímpios e sustentai o direito, ó Deus de justiça, que sondais os corações e os rins.

10 O meu escudo é Deus, ele salva os que têm o coração reto.

11 Deus é um juiz íntegro, um Deus perpetuamente vingador.

12 Se eles não se corrigem, ele afiará a espada, entesará o arco e visará.

13 Contra os ímpios apresentará dardos mortíferos, lançará flechas inflamadas.

14 Eis que o mau está em dores de parto, concebe a malícia e dá à luz a mentira.

15 Abre um fosso profundo, mas cai no abismo por ele mesmo cavado.

16 Sua malícia recairá em sua própria cabeça, e sua violência se voltará contra a sua fronte.

17 Eu, porém, glorificarei o Senhor por sua justiça, e salmodiarei ao nome do Senhor, o Altíssimo.

1 En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.}

2 Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig,

3 forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder!

4 Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender,

5 dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak,

6 så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.}

7 Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom.

8 Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie!

9 Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig!

10 La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud.

11 Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet.

12 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag.

13 Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.}

14 og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende.

15 Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.}

16 En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på.

17 Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne.

18 Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn.