1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Cântico. A vós, ó Deus, convém o louvor em Sião, é a vós que todos vêm cumprir os seus votos,

2 vós que atendeis as preces. Todo homem acorre a vós,

3 por causa de seus pecados. Oprime-nos o peso de nossas faltas: vós no-las perdoais.

4 Feliz aquele que vós escolheis, e chamais para habitar em vossos átrios. Possamos nós ser saciados dos bens de vossa casa, da santidade de vosso templo.

5 Vós nos atendeis com os estupendos prodígios de vossa justiça, ó Deus, nosso salvador. Vós sois a esperança dos confins da terra, e dos mais longínquos mares.

6 Vós que, com a vossa força, sustentais montanhas, cingido de vosso poder.

7 Vós que aplacais os vagalhões do mar, o bramir de suas vagas e o tumultuar das nações pagãs.

8 À vista de vossos prodígios, temem-vos os habitantes dos confins da terra; saciais de alegria os extremos do oriente e do ocidente.

9 Visitastes a terra e a regastes, cumulando-a de fertilidade. De água encheu-se a divina fonte e fizestes germinar o trigo. Assim, pois, fertilizastes a terra:

10 irrigastes os seus sulcos, nivelastes e as sua glebas; amolecendo-as com as chuvas, abençoastes a sua sementeira.

11 Coroaste o ano com os vossos benefícios; onde passastes ficou a fartura.

12 Umedecidas as pastagens do deserto, revestem-se de alegria as colinas.

13 Os prados são cobertos de rebanhos, e os vales se enchem de trigais. Só há júbilo e cantos de alegria.

1 Til sangmesteren; en salme av David; en sang.

2 Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt.

3 Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød.

4 Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser.

5 Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel.

6 Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte.

7 Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde.

8 Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder.

9 Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel.

10 Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til.

11 Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde.

12 Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme.

13 Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel.

14 Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger.