1 Ao mestre de canto. Com instrumentos de corda. De Davi. Ouvi, ó Deus, o meu clamor, atendei à minha oração.

2 Dos confins da terra clamo a vós, quando me desfalece o coração.

3 Haveis de me elevar sobre um rochedo e me dar descanso, porque vós sois o meu refúgio, uma torre forte contra o inimigo.

4 Habite eu sempre em vosso tabernáculo, e me abrigue à sombra de vossas asas!

5 Pois vós, ó meu Deus, ouvistes os meus votos, destes-me a recompensa dos que temem vosso nome.

6 Acrescentai dias aos dias do rei, que seus anos atinjam muitas gerações.

7 Reine ele na presença de Deus eternamente, dai-lhe por salvaguarda vossa graça e fidelidade.

8 Assim, cantarei sempre o vosso nome e cumprirei todos os dias os meus votos.

1 Til sangmesteren, på strengelek; av David.

2 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!

3 Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!

4 For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.

5 La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.

6 For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.

7 Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,

8 han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!

9 Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.