1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Senhor, vós me perscrutais e me conheceis,
2 sabeis tudo de mim, quando me sento ou me levanto. De longe penetrais meus pensamentos.
3 Quando ando e quando repouso, vós me vedes, observais todos os meus passos.
4 A palavra ainda me não chegou à língua, e já, Senhor, a conheceis toda.
5 Vós me cercais por trás e pela frente, e estendeis sobre mim a vossa mão.
6 Conhecimento assim maravilhoso me ultrapassa, ele é tão sublime que não posso atingi-lo.
7 Para onde irei, longe de vosso Espírito? Para onde fugir, apartado de vosso olhar?
8 Se subir até os céus, ali estareis; se descer à região dos mortos, lá vos encontrareis também.
9 Se tomar as asas da aurora, se me fixar nos confins do mar,
10 é ainda vossa mão que lá me levará, e vossa destra que me sustentará.
11 Se eu dissesse: Pelo menos as trevas me ocultarão, e a noite, como se fora luz, me há de envolver.
12 As próprias trevas não são escuras para vós, a noite vos é transparente como o dia e a escuridão, clara como a luz.
13 Fostes vós que plasmastes as entranhas de meu corpo, vós me tecestes no seio de minha mãe.
14 Sede bendito por me haverdes feito de modo tão maravilhoso. Pelas vossas obras tão extraordinárias, conheceis até o fundo a minha alma.
15 Nada de minha substância vos é oculto, quando fui formado ocultamente, quando fui tecido nas entranhas subterrâneas.
16 Cada uma de minhas ações vossos olhos viram, e todas elas foram escritas em vosso livro; cada dia de minha vida foi prefixado, desde antes que um só deles existisse.
17 Ó Deus, como são insondáveis para mim vossos desígnios! E quão imenso é o número deles!
18 Como contá-los? São mais numerosos que a areia do mar; se pudesse chegar ao fim, seria ainda com vossa ajuda.
19 Oxalá extermineis os ímpios, ó Deus, e que se apartem de mim os sanguinários!
20 Eles se revoltam insidiosamente contra vós, perfidamente se insurgem vossos inimigos.
21 Pois não hei de odiar, Senhor, aos que vos odeiam? Aos que se levantam contra vós, não hei de abominá-los?
22 Eu os odeio com ódio mortal, eu os tenho em conta de meus próprios inimigos.
23 Perscrutai-me, Senhor, para conhecer meu coração; provai-me e conhecei meus pensamentos.
24 Vede se ando na senda do mal, e conduzi-me pelo caminho da eternidade.
1 Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}
16 Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!