1 Aleluia. Amo o Senhor, porque ele ouviu a voz de minha súplica,
2 porque inclinou para mim os seus ouvidos no dia em que o invoquei.
3 Os laços da morte me envolviam, a rede da habitação dos mortos me apanhou de improviso; estava abismado na aflição e na ansiedade.
4 Foi então que invoquei o nome do Senhor: Ó Senhor, salvai-me a vida!
5 O Senhor é bom e justo, cheio de misericórdia é nosso Deus.
6 O Senhor cuida dos corações simples; achava-me na miséria e ele me salvou.
7 Volta, minha alma, à tua serenidade, porque o Senhor foi bom para contigo,
8 pois livrou-me a alma da morte, preservou-me os olhos do pranto, os pés da queda.
9 Na presença do Senhor continuarei o meu caminho na terra dos vivos.
10 Salmo. Conservei a confiança ainda quando podia dizer: Em verdade sou extremamente infeliz.
11 Em meu pavor eu dizia: O homem é um apoio falaz.
12 Mas que poderei retribuir ao Senhor por tudo o que ele me tem dado?
13 Erguerei o cálice da salvação, invocando o nome do Senhor.
14 Cumprirei os meus votos para com o Senhor, na presença de todo o seu povo.
15 É penoso para o Senhor ver morrer os seus fiéis.
16 Senhor, eu sou vosso servo; vosso servo, filho de vossa serva: quebrastes os meus grilhões.
17 Oferecer-vos-ei um sacrifício de louvor, invocando o nome do Senhor.
18 Cumprirei os meus votos para com o Senhor, na presença de todo o seu povo,
19 nos átrios da casa do Senhor, no teu recinto, ó Jerusalém!
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!