1 Ao mestre de canto. Salmo de Davi. Senhor, alegra-se o rei com o vosso poder, e muito exulta com o vosso auxílio!
2 Realizastes os anseios de seu coração, não rejeitastes a prece de seus lábios.
3 Com preciosas bênçãos fostes-lhe ao encontro, pusestes-lhe na cabeça coroa de puríssimo ouro.
4 Ele vos pediu a vida, vós lha concedestes, uma vida cujos dias serão eternos.
5 Grande é a sua glória, devida à vossa proteção; vós o cobristes de majestade e esplendor.
6 Sim, fizestes dele o objeto de vossas eternas bênçãos, de alegria o cobristes com a vossa presença,
7 pois o rei confiou no Senhor. Graças ao Altíssimo não será abalado.
8 Que tua mão, ó rei, apanhe teus inimigos, que tua mão atinja os que te odeiam.
9 Tu os tornarás como fornalha ardente, quando apareceres diante deles. Que o Senhor em sua cólera os consuma, e que o fogo os devore.
10 Faze desaparecer da terra a posteridade deles e a sua descendência dentre os filhos dos homens.
11 Se intentarem fazer-te mal, tramando algum plano, não o conseguirão,
12 porque os porás em fuga, dirigindo teu arco contra a face deles.
13 Erguei-vos, Senhor, em vossa potência! Cantaremos e celebraremos o vosso poder.
1 Til sangmesteren; en salme av David.
2 Herre! Kongen gleder sig over din makt, og hvor høit han fryder sig ved din frelse!
3 Hvad hans hjerte ønsket, har du gitt ham, og hvad hans leber bad om, har du ikke nektet ham. Sela.
4 For du kom ham i møte med velsignelse og lykke, du satte en krone av gull på hans hode.
5 Han bad dig om liv; du gav ham det, et langt liv evindelig og alltid.
6 Stor er hans ære ved din frelse; høihet og herlighet legger du på ham.
7 For du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn.
8 For kongen setter sin lit til Herren, og ved den Høiestes miskunnhet skal han ikke rokkes.
9 Din hånd skal finne alle dine fiender, din høire hånd skal finne dine avindsmenn.
10 Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal opsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem.
11 Deres frukt skal du utslette av jorden, og deres avkom blandt menneskenes barn.
12 For de har grundet på ondt mot dig, de har uttenkt onde råd; de skal ikke makte noget.
13 For du skal få dem til å vende ryggen; med dine buestrenger sikter du mot deres åsyn.
14 Reis dig, Herre, i din kraft! Vi vil lovsynge og prise ditt storverk.