1 Aleluia. Quando Israel saiu do Egito, e a casa de Jacó se apartou de um povo bárbaro,2 a terra de Judá tornou-se o santuário do Senhor, e Israel seu reino.3 O mar, à vista disso, fugiu, o Jordão volveu atrás.4 Os montes saltaram como carneiros; as colinas, como cordeiros.5 Que tens, ó mar, para assim fugires? E tu, Jordão, para retrocederes para a tua fonte?6 Ó montes, por que saltastes como carneiros, e vós, colinas, como cordeiros?7 Ante a face de Deus, treme, ó terra,8 por quem o rochedo se mudou em lençol de água, e a pedra em fonte de água viva.

1 Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål,2 da blev Juda hans* helligdom, Israel hans rike. / {* Herrens.}3 Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake.4 Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam.5 Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake,6 I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam?7 For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn,8 han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde!