1 Salmo de Davi, quando se achava no deserto de Judá. Ó Deus, vós sois o meu Deus, com ardor vos procuro. Minha alma está sedenta de vós, e minha carne por vós anela como a terra árida e sequiosa, sem água.2 Quero vos contemplar no santuário, para ver vosso poder e vossa glória.3 Porque vossa graça me é mais preciosa do que a vida, meus lábios entoarão vossos louvores.4 Assim vos bendirei em toda a minha vida, com minhas mãos erguidas vosso nome adorarei.5 Minha alma saciada como de fino manjar, com exultante alegria meus lábios vos louvarão.6 Quando, no leito, me vem vossa lembrança, passo a noite toda pensando em vós.7 Porque vós sois o meu apoio, exulto de alegria, à sombra de vossas asas.8 Minha alma está unida a vós, sustenta-me a vossa destra.9 Quanto aos que me procuram perder, cairão nas profundezas dos abismos,10 serão passados a fio de espada, e se tornarão pasto dos chacais.11 O rei, porém, se alegrará em Deus. Será glorificado todo o que jurar pelo seu nome, enquanto aos mendazes lhes será tapada a boca.

1 En salme av David, da han var i Juda ørken.2 Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann.3 Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet.4 For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig.5 Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender.6 Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig.7 Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene.8 For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.9 Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe.10 Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp.11 De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever.12 Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes.