1 Ao mestre de canto. Com instrumentos de corda. Em oitava. Salmo de Davi. Senhor, em vossa cólera não me repreendais, em vosso furor não me castigueis.

2 Tende piedade de mim, Senhor, porque desfaleço; sarai-me, pois sinto abalados os meus ossos.

3 Minha alma está muito perturbada; vós, porém, Senhor, até quando?...

4 Voltai, Senhor, livrai minha alma; salvai-me, pela vossa bondade.

5 Porque no seio da morte não há quem de vós se lembre; quem vos glorificará na habitação dos mortos?

6 Eu me esgoto gemendo; todas as noites banho de pranto minha cama, com lágrimas inundo o meu leito.

7 De amargura meus olhos se turvam, esmorecem por causa dos que me oprimem.

8 Apartai-vos de mim, vós todos que praticais o mal, porque o Senhor atendeu às minhas lágrimas.

9 O Senhor escutou a minha oração, o Senhor acolheu a minha súplica.

10 Que todos os meus inimigos sejam envergonhados e aterrados; recuem imediatamente, cobertos de confusão!

1 Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}

2 Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!

3 Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,

4 og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?

5 Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!

6 For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?

7 Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.

8 Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.

9 Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,

10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.

11 Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.