1 Ao mestre de canto. Conforme: A lei é como os lírios. Salmo de Asaf. Escutai, ó pastor de Israel, vós que levais José como um rebanho.
2 Vós que assentais acima dos querubins, mostrai vosso esplendor em presença de Efraim, Benjamim e Manassés. Despertai vosso poder, e vinde salvar-nos.
3 Restaurai-nos, ó Senhor; mostrai-nos serena a vossa face e seremos salvos.
4 Ó Deus dos exércitos, até quando vos irritareis contra o vosso povo em oração?
5 Vós o nutristes com o pão das lágrimas, e o fizestes sorver um copioso pranto.
6 Vós nos tornastes uma presa disputada dos vizinhos: os inimigos zombam de nós.
7 Restaurai-nos, ó Deus dos exércitos; mostrai-nos serena a vossa face e seremos salvos.
8 Uma vinha do Egito vós arrancastes; expulsastes povos para a replantar.
9 O solo vós lhes preparastes; ela lançou raízes nele e se espalhou na terra.
10 As montanhas se cobriram com sua sombra, seus ramos ensombraram os cedros de Deus.
11 Até o mar ela estendeu sua ramagem, e até o rio os seus rebentos.
12 Por que derrubastes os seus muros, de sorte que os passantes a vindimem,
13 e a devaste o javali do mato, e sirva de pasto aos animais do campo?
14 Voltai, ó Deus dos exércitos; olhai do alto céu, vede e vinde visitar a vinha.
15 Protegei este cepo por vós plantado, este rebento que vossa mão cuidou.
16 Aqueles que a queimaram e cortaram pereçam em vossa presença ameaçadora.
17 Estendei a mão sobre o homem que escolhestes, sobre o homem que haveis fortificado.
18 E não mais de vós nos apartaremos; conservai-nos a vida e então vos louvaremos.
19 Restaurai-nos, Senhor, ó Deus dos exércitos; mostrai-nos serena a vossa face e seremos salvos.
1 Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
2 Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3 Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4 Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6 Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7 Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8 Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9 Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10 Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11 Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12 Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13 Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14 Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15 Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16 og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17 Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18 La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19 så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20 Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!