1 Cântico das peregrinações. Do fundo do abismo, clamo a vós, Senhor;

2 Senhor, ouvi minha oração. Que vossos ouvidos estejam atentos à voz de minha súplica.

3 Se tiverdes em conta nossos pecados, Senhor, Senhor, quem poderá subsistir diante de vós?

4 Mas em vós se encontra o perdão dos pecados, para que, reverentes, vos sirvamos.

5 Ponho a minha esperança no Senhor. Minha alma tem confiança em sua palavra.

6 Minha alma espera pelo Senhor, mais ansiosa do que os vigias pela manhã.

7 Mais do que os vigias que aguardam a manhã, espere Israel pelo Senhor, porque junto ao Senhor se acha a misericórdia; encontra-se nele copiosa redenção.

8 E ele mesmo há de remir Israel de todas as suas iniqüidades.

1 En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!

2 Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!

3 Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?

4 For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.

5 Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.

6 Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.

7 Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,

8 og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.