1 Ao mestre de canto. Dos filhos de Coré. Cântico para voz de soprano. Deus é nosso refúgio e nossa força, mostrou-se nosso amparo nas tribulações.2 Por isso a terra pode tremer, nada tememos; as próprias montanhas podem se afundar nos mares.3 Ainda que as águas tumultuem e estuem e venham abalar os montes, está conosco o Senhor dos exércitos, nosso protetor é o Deus de Jacó.4 Os braços de um rio alegram a cidade de Deus, o santuário do Altíssimo.5 Deus está no seu centro, ela é inabalável; desde o amanhecer, já Deus lhe vem em socorro.6 Agitaram-se as nações, vacilaram os reinos; apenas ressoou sua voz, tremeu a terra.7 Está conosco o Senhor dos exércitos, nosso protetor é o Deus de Jacó.8 Vinde admirar as obras do Senhor, os prodígios que ele fez sobre a terra.9 Reprimiu as guerras em toda a extensão da terra; partiu os arcos, quebrou as lanças, queimou os escudos.10 Parai, disse ele, e reconhecei que sou Deus; que domino sobre as nações e sobre toda a terra.11 Está conosco o Senhor dos exércitos, nosso protetor é o Deus de Jacó.

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.}2 Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.3 Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,4 om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.5 En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.6 Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.7 Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.8 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.9 Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!10 Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.11 Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.12 Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.