1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn.
2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
3 Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
4 For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
5 Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
6 For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
7 Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
8 Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
9 Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.}
10 For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
11 for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
12 Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
13 Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
14 Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
15 For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
16 Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
17 For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
19 Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
20 For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
21 for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
22 forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
23 når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
24 Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
25 Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
26 Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
27 De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
28 men du er den samme, og dine år får ingen ende.
29 Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
1 A Prayer of the afflicted when he is feeble, and before Jehovah poureth out his plaint. O Jehovah, hear my prayer, yea, my cry to Thee cometh.
2 Hide not Thou Thy face from me, In a day of mine adversity, Incline unto me Thine ear, In the day I call, haste, answer me.
3 For consumed in smoke have been my days, And my bones as a fire-brand have burned.
4 Smitten as the herb, and withered, is my heart, For I have forgotten to eat my bread.
5 From the voice of my sighing Hath my bone cleaved to my flesh.
6 I have been like to a pelican of the wilderness, I have been as an owl of the dry places.
7 I have watched, and I am As a bird alone on the roof.
8 All the day mine enemies reproached me, Those mad at me have sworn against me.
9 Because ashes as bread I have eaten, And my drink with weeping have mingled,
10 From Thine indignation and Thy wrath, For Thou hast lifted me up, And dost cast me down.
11 My days as a shadow [are] stretched out, And I -- as the herb I am withered.
12 And Thou, O Jehovah, to the age abidest, And Thy memorial to all generations.
13 Thou -- Thou risest -- Thou pitiest Zion, For the time to favour her, For the appointed time hath come.
14 For Thy servants have been pleased with her stones, And her dust they favour.
15 And nations fear the name of Jehovah, And all kings of the earth Thine honour,
16 For Jehovah hath builded Zion, He hath been seen in His honour,
17 He turned unto the prayer of the destitute, And He hath not despised their prayer.
18 This is written for a later generation, And the people created do praise Jah.
19 For He hath looked From the high place of His sanctuary. Jehovah from heaven unto earth looked attentively,
20 To hear the groan of the prisoner, To loose sons of death,
21 To declare in Zion the name of Jehovah, And His praise in Jerusalem,
22 In the peoples being gathered together, And the kingdoms -- to serve Jehovah.
23 He hath humbled in the way my power, He hath shortened my days.
24 I say, `My God, take me not up in the midst of my days,` Through all generations [are] Thine years.
25 Beforetime the earth Thou didst found, And the work of Thy hands [are] the heavens.
26 They -- They perish, and Thou remainest, And all of them as a garment become old, As clothing Thou changest them, And they are changed.
27 And Thou [art] the same, and Thine years are not finished.
28 The sons of Thy servants do continue, And their seed before Thee is established!