1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!

1 A Psalm, by David. O Jehovah, I have called Thee, haste to me, Give ear [to] my voice when I call to Thee.2 My prayer is prepared -- incense before Thee, The lifting up of my hands -- the evening present.3 Set, O Jehovah, a watch for my mouth, Watch Thou over the door of my lips.4 Incline not my heart to an evil thing, To do habitually actions in wickedness, With men working iniquity, Yea, I eat not of their pleasant things.5 The righteous doth beat me [in] kindness. And doth reprove me, Oil of the head my head disalloweth not, For still my prayer [is] about their vexations.6 Their judges have been released by the sides of a rock, And they have heard my sayings, For they have been pleasant.7 As one tilling and ripping up in the land, Have our bones been scattered at the command of Saul.8 But to Thee, O Jehovah, my Lord, [are] mine eyes, In Thee I have trusted, Make not bare my soul.9 Keep me from the gin they laid for me, Even snares of workers of iniquity.10 The wicked fall in their nets together, till I pass over!