1 Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.}
2 da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen.
3 Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen!
4 Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler!
5 Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet.
6 Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela.
7 Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss!
8 Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal.
9 Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav.
10 Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland!
11 Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom?
12 Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud?
13 Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet!
14 Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender.
1 To the Overseer. -- `Concerning the Lily of Testimony,` a secret treasure of David, to teach, in his striving with Aram-Naharaim, and with Aram-Zobah, and Joab turneth back and smiteth Edom in the valley of Salt -- twelve thousand. O God, Thou hadst cast us off, Thou hadst broken us -- hadst been angry! -- Thou dost turn back to us.
2 Thou hast caused the land to tremble, Thou hast broken it, Heal its breaches, for it hath moved.
3 Thou hast shewn Thy people a hard thing, Thou hast caused us to drink wine of trembling.
4 Thou hast given to those fearing thee an ensign. To be lifted up as an ensign Because of truth. Selah.
5 That Thy beloved ones may be drawn out, Save [with] Thy right hand, and answer us.
6 God hath spoken in His holiness: I exult -- I apportion Shechem, And the valley of Succoth I measure,
7 Mine [is] Gilead, and mine [is] Manasseh, And Ephraim [is] the strength of my head, Judah [is] my lawgiver,
8 Moab [is] my pot for washing, over Edom I cast my shoe, Shout, concerning me, O Philistia.
9 Who doth bring me [to] a city of bulwarks? Who hath led me unto Edom?
10 Is it not Thou, O God? hast Thou cast us off? And dost Thou not go forth, O God, with our hosts!
11 Give to us help from adversity, And vain [is] the deliverance of man.
12 In God we do mightily, And He treadeth down our adversaries!