1 Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}
2 Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.
3 Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,
4 fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.
5 For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.
6 Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.
7 Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.
8 Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,
9 og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.
10 Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.
11 Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!
12 Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
13 For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.
14 Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,
15 forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.
16 Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.
17 Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}
18 De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.
19 For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.
20 Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!
21 La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.
1 To the Overseer, `On the Death of Labben.` -- A Psalm of David. I confess, O Jehovah, with all my heart, I recount all Thy wonders,
2 I rejoice and exult in Thee, I praise Thy Name, O Most High.
3 In mine enemies turning backward, they stumble and perish from Thy face.
4 For Thou hast done my judgment and my right. Thou hast sat on a throne, A judge of righteousness.
5 Thou hast rebuked nations, Thou hast destroyed the wicked, Their name Thou hast blotted out to the age and for ever.
6 O thou Enemy, Finished have been destructions for ever, As to cities thou hast plucked up, Perished hath their memorial with them.
7 And Jehovah to the age abideth, He is preparing for judgment His throne.
8 And He judgeth the world in righteousness, He judgeth the peoples in uprightness.
9 And Jehovah is a tower for the bruised, A tower for times of adversity.
10 They trust in Thee who do know Thy name, For Thou hast not forsaken Those seeking Thee, O Jehovah.
11 Sing ye praise to Jehovah, inhabiting Zion, Declare ye among the peoples His acts,
12 For He who is seeking for blood Them hath remembered, He hath not forgotten the cry of the afflicted.
13 Favour me, O Jehovah, See mine affliction by those hating me, Thou who liftest me up from the gates of death,
14 So that I recount all Thy praise, In the gates of the daughter of Zion. I rejoice on Thy salvation.
15 Sunk have nations in a pit they made, In a net that they hid hath their foot been captured.
16 Jehovah hath been known, Judgment He hath done, By a work of his hands Hath the wicked been snared. Meditation. Selah.
17 The wicked do turn back to Sheol, All nations forgetting God.
18 For not for ever is the needy forgotten, The hope of the humble lost to the age.
19 Rise, O Jehovah, let not man be strong, Let nations be judged before Thy face.
20 Appoint, O Jehovah, a director to them, Let nations know they [are] men! Selah.