1 Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes* øine vil jeg lovsynge dig. / {* SLM 82, 1. 6. JOH 10, 34.}
2 Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.
3 Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.
4 Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.
5 Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,
6 for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.
7 Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.
8 Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!
1 By David. I confess Thee, with all my heart, Before the gods I do praise Thee.
2 I bow myself toward Thy holy temple, And I confess Thy name, For Thy kindness, and for Thy truth, For Thou hast made great Thy saying above all Thy name.
3 In the day I called, when Thou dost answer me, Thou dost strengthen me in my soul [with] strength.
4 O Jehovah, all kings of earth confess Thee, When they have heard the sayings of Thy mouth.
5 And they sing in the ways of Jehovah, For great [is] the honour of Jehovah.
6 For high [is] Jehovah, and the lowly He seeth, And the haughty from afar He knoweth.
7 If I walk in the midst of distress Thou quickenest me, Against the anger of mine enemies Thou sendest forth Thy hand, And Thy right hand doth save me.
8 Jehovah doth perfect for me, O Jehovah, Thy kindness [is] to the age, The works of Thy hands let not fall!