1 Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes* øine vil jeg lovsynge dig. / {* SLM 82, 1. 6. JOH 10, 34.}2 Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn.3 Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke.4 Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord.5 Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor,6 for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra.7 Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd.8 Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger!

1 By David. I confess Thee, with all my heart, Before the gods I do praise Thee.2 I bow myself toward Thy holy temple, And I confess Thy name, For Thy kindness, and for Thy truth, For Thou hast made great Thy saying above all Thy name.3 In the day I called, when Thou dost answer me, Thou dost strengthen me in my soul [with] strength.4 O Jehovah, all kings of earth confess Thee, When they have heard the sayings of Thy mouth.5 And they sing in the ways of Jehovah, For great [is] the honour of Jehovah.6 For high [is] Jehovah, and the lowly He seeth, And the haughty from afar He knoweth.7 If I walk in the midst of distress Thou quickenest me, Against the anger of mine enemies Thou sendest forth Thy hand, And Thy right hand doth save me.8 Jehovah doth perfect for me, O Jehovah, Thy kindness [is] to the age, The works of Thy hands let not fall!