1 Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David.
2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring!
3 Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne,
4 for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig.
5 Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig.
6 Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig.
7 Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo.
8 Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela.
9 Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen.
10 Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen.
11 Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den.
12 Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv.
13 For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham;
14 men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning -
15 vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare.
16 Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte.
17 Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig.
18 Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst.
19 Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig.
20 Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.}
21 Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.}
22 Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd.
23 Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.
24 Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig.
1 To the Overseer with stringed instruments. -- An instruction, by David. Give ear, O God, [to] my prayer, And hide not from my supplication.
2 Attend to me, and answer me, I mourn in my meditation, and make a noise,
3 Because of the voice of an enemy, Because of the oppression of the wicked, For they cause sorrow to move against me, And in anger they hate me.
4 My heart is pained within me, And terrors of death have fallen on me.
5 Fear and trembling come in to me, And horror doth cover me.
6 And I say, `Who doth give to me a pinion as a dove? I fly away and rest,
7 Lo, I move far off, I lodge in a wilderness. Selah.
8 I hasten escape for myself, From a rushing wind, from a whirlwind.
9 Swallow up, O Lord, divide their tongue, For I saw violence and strife in a city.
10 By day and by night they go round it, on its walls. Both iniquity and perverseness [are] in its midst,
11 Mischiefs [are] in its midst. Fraud and deceit depart not from its street.
12 For an enemy reproacheth me not, or I bear [it], He who is hating me Hath not magnified himself against me, Or I hide from him.
13 But thou, a man -- as mine equal, My familiar friend, and mine acquaintance.
14 When together we sweeten counsel, Into the house of God we walk in company.
15 Desolations [are] upon them, They go down [to] Sheol -- alive, For wickedness [is] in their dwelling, in their midst.
16 I -- to God I call, and Jehovah saveth me.
17 Evening, and morning, and noon, I meditate, and make a noise, and He heareth my voice,
18 He hath ransomed in peace my soul From him who is near to me, For with the multitude they were with me.
19 God doth hear and afflict them, And He sitteth of old. Selah. Because they have no changes, and fear not God,
20 He hath sent forth his hands against his well-wishers, He hath polluted his covenant.
21 Sweeter than honey hath been his mouth, And his heart [is] war! Softer have been his words than oil, And they [are] drawn [swords].
22 Cast on Jehovah that which He hath given thee, And He doth sustain thee, He doth not suffer for ever the moving of the righteous.
23 And Thou, O God, dost bring them down To a pit of destruction, Men of blood and deceit reach not to half their days, And I -- I do trust in Thee!