1 Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!
2 Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!
3 Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?
4 De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.
5 Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.
6 Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.
7 Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.
8 Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?
9 Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?
10 Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?
11 Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.
12 Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov
13 for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.
14 For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;
15 for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.
16 Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?
17 Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.
18 Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!
19 Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.
20 Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?
21 De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.
22 Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.
23 Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.
1 God of vengeance -- Jehovah! God of vengeance, shine forth.
2 Be lifted up, O Judge of the earth, Send back a recompence on the proud.
3 Till when [do] the wicked, O Jehovah? Till when do the wicked exult?
4 They utter -- they speak an old saw, All working iniquity do boast themselves.
5 Thy people, O Jehovah, they bruise, And Thine inheritance they afflict.
6 Widow and sojourner they slay, And fatherless ones they murder.
7 And they say, `Jehovah doth not see, And the God of Jacob doth not consider.`
8 Consider, ye brutish among the people, And ye foolish, when do ye act wisely?
9 He who planteth the ear doth He not hear? He who formeth the eye doth He not see?
10 He who is instructing nations, Doth He not reprove? He who is teaching man knowledge [is] Jehovah.
11 He knoweth the thoughts of man, that they [are] vanity.
12 O the happiness of the man Whom Thou instructest, O Jah, And out of Thy law teachest him,
13 To give rest to him from days of evil, While a pit is digged for the wicked.
14 For Jehovah leaveth not His people, And His inheritance forsaketh not.
15 For to righteousness judgment turneth back, And after it all the upright of heart,
16 Who riseth up for me with evil doers? Who stationeth himself for me with workers of iniquity?
17 Unless Jehovah [were] a help to me, My soul had almost inhabited silence.
18 If I have said, `My foot hath slipped,` Thy kindness, O Jehovah, supporteth me.
19 In the abundance of my thoughts within me, Thy comforts delight my soul.
20 Is a throne of mischief joined [with] Thee? A framer of perverseness by statute?
21 They decree against the soul of the righteous, And innocent blood declare wicked.
22 And Jehovah is for a high place to me, And my God [is] for a rock -- my refuge,
23 And turneth back on them their iniquity, And in their wickedness cutteth them off; Jehovah our God doth cut them off!