1 En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn.

2 Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig.

3 Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.}

4 Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode!

5 Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela.

6 Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig.

7 Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring.

8 Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner.

9 Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela.

1 A Psalm of David, in his fleeing from the face of Absalom his son. Jehovah, how have my distresses multiplied! Many are rising up against me.

2 Many are saying of my soul, `There is no salvation for him in God.` Selah.

3 And Thou, O Jehovah, [art] a shield for me, My honour, and lifter up of my head.

4 My voice [is] unto Jehovah: I call: And He answereth me from his holy hill, Selah.

5 I -- I have lain down, and I sleep, I have waked, for Jehovah sustaineth me.

6 I am not afraid of myriads of people, That round about they have set against me.

7 Rise, O Jehovah! save me, my God. Because Thou hast smitten All mine enemies [on] the cheek. The teeth of the wicked Thou hast broken.

8 Of Jehovah [is] this salvation; On Thy people [is] Thy blessing! Selah.