1 En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før?

2 Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig!

3 Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen.

4 Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn.

5 Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen.

6 Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer.

7 De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

8 De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet.

9 Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare.

10 Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig?

11 Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg!

12 Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord.

13 Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene.

14 Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.}

15 Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer.

16 Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen.

17 Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem.

18 Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn!

19 Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig!

20 Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger.

21 La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn!

22 Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen!

23 Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid!

1 An Instruction of Asaph. Why, O God, hast Thou cast off for ever? Thine anger smoketh against the flock of Thy pasture.

2 Remember Thy company. Thou didst purchase of old, Thou didst redeem the rod of Thy inheritance, This mount Zion -- Thou didst dwell in it.

3 Lift up Thy steps to the perpetual desolations, Everything the enemy did wickedly in the sanctuary.

4 Roared have thine adversaries, In the midst of Thy meeting-places, They have set their ensigns as ensigns.

5 He is known as one bringing in on high Against a thicket of wood -- axes.

6 And now, its carvings together With axe and hatchet they break down,

7 They have sent into fire Thy sanctuary, to the earth they polluted the tabernacle of Thy name,

8 They said in their hearts, `Let us oppress them together,` They did burn all the meeting-places of God in the land.

9 Our ensigns we have not seen, There is no more a prophet, Nor with us is one knowing how long.

10 Till when, O God, doth an adversary reproach? Doth an enemy despise thy name for ever?

11 Why dost Thou turn back Thy hand, Even Thy right hand? From the midst of Thy bosom remove [it].

12 And God [is] my king of old, Working salvation in the midst of the earth.

13 Thou hast broken by Thy strength a sea-[monster], Thou hast shivered Heads of dragons by the waters,

14 Thou hast broken the heads of leviathan, Thou makest him food, For the people of the dry places.

15 Thou hast cleaved a fountain and a stream, Thou hast dried up perennial flowings.

16 Thine [is] the day, also Thine [is] the night, Thou hast prepared a light giver -- the sun.

17 Thou hast set up all the borders of earth, Summer and winter Thou hast formed them.

18 Remember this -- an enemy reproached Jehovah, And a foolish people have despised Thy name.

19 Give not up to a company, The soul of Thy turtle-dove, The company of Thy poor ones forget not for ever.

20 Look attentively to the covenant, For the dark places of earth, Have been full of habitations of violence.

21 Let not the oppressed turn back ashamed, Let the poor and needy praise Thy name,

22 Arise, O God, plead Thy plea, Remember Thy reproach from a fool all the day.

23 Forget not the voice of Thine adversaries, The noise of Thy withstanders is going up continually!