1 En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper.

2 De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr.

3 De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven.

4 Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss.

5 Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild?

6 Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!

7 For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde.

8 Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige!

9 Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld!

10 Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet,

11 la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke,

12 og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre!

13 Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris.

1 A Psalm of Asaph. O God, nations have come into Thy inheritance, They have defiled Thy holy temple, They made Jerusalem become heaps,

2 They gave the dead bodies of Thy servants Food for the fowls of the heavens, The flesh of Thy saints For the wild beast of the earth.

3 They have shed their blood As water round about Jerusalem, And there is none burying.

4 We have been a reproach to our neighbours, A scorn and a derision to our surrounders.

5 Till when, O Jehovah? art Thou angry for ever? Thy jealousy doth burn as fire.

6 Pour Thy fury on the nations who have not known Thee, And on kingdoms that have not called in Thy name.

7 For [one] hath devoured Jacob, And his habitation they have made desolate.

8 Remember not for us the iniquities of forefathers, Haste, let Thy mercies go before us, For we have been very weak.

9 Help us, O God of our salvation, Because of the honour of Thy name, And deliver us, and cover over our sins, For Thy name`s sake.

10 Why do the nations say, `Where [is] their God?` Let be known among the nations before our eyes, The vengeance of the blood of Thy servants that is shed.

11 Let the groaning of the prisoner come in before Thee, According to the greatness of Thine arm, Leave Thou the sons of death.

12 And turn Thou back to our neighbours, Sevenfold unto their bosom, their reproach, Wherewith they reproached Thee, O Lord.

13 And we, Thy people, and the flock of Thy pasture, We give thanks to Thee to the age, To all generations we recount Thy praise!