1 Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.}

2 Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke!

3 Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg.

4 Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.

5 For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig.

6 Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett.

7 Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren.

8 Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt.

9 Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn!

10 For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt.

11 Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig.

12 Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig.

13 For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde.

1 To the Overseer, `Concerning the Inheritances.` -- A Psalm of David. My sayings hear, O Jehovah, Consider my meditation.

2 Be attentive to the voice of my cry, My king and my God, For unto Thee I pray habitually.

3 Jehovah, [at] morning Thou hearest my voice, [At] morning I set in array for Thee, And I look out.

4 For not a God desiring wickedness [art] Thou, Evil inhabiteth Thee not.

5 The boastful station not themselves before Thine eyes: Thou hast hated all working iniquity.

6 Thou destroyest those speaking lies, A man of blood and deceit Jehovah doth abominate.

7 And I, in the abundance of Thy kindness, I enter Thy house, I bow myself toward Thy holy temple in Thy fear.

8 O Jehovah, lead me in Thy righteousness, Because of those observing me, Make straight before me Thy way,

9 For there is no stability in their mouth. Their heart [is] mischiefs, An open grave [is] their throat, Their tongue they make smooth.

10 Declare them guilty, O God, Let them fall from their own counsels, In the abundance of their transgressions Drive them away, Because they have rebelled against Thee.

11 And rejoice do all trusting in Thee, To the age they sing, and Thou coverest them over, And those loving Thy name exult in Thee.

12 For Thou blessest the righteous, O Jehovah, As a buckler with favour dost compass him!