1 Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.}
17 Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.}
19 inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.}
25 Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.}
35 og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
1 Give ye thanks to Jehovah -- call ye in His name, Make known among the peoples His acts.
2 Sing ye to Him -- sing praise to Him, Meditate ye on all His wonders.
3 Boast yourselves in His Holy Name, The heart of those seeking Jehovah rejoiceth.
4 Seek ye Jehovah and His strength, Seek ye His face continually.
5 Remember His wonders that He did, His signs and the judgments of His mouth.
6 O seed of Abraham, His servant, O sons of Jacob, His chosen ones.
7 He [is] Jehovah our God, In all the earth [are] His judgments.
8 He hath remembered to the age His covenant, The word He commanded to a thousand generations,
9 That He hath made with Abraham, And His oath to Isaac,
10 And doth establish it to Jacob for a statute, To Israel -- a covenant age-during,
11 Saying, `To thee I give the land of Canaan, The portion of your inheritance,`
12 In their being few in number, But a few, and sojourners in it.
13 And they go up and down, from nation unto nation, From a kingdom unto another people.
14 He hath not suffered any to oppress them And He reproveth for their sakes kings.
15 `Strike not against Mine anointed, And to My prophets do not evil.`
16 And He calleth a famine on the land, The whole staff of bread He hath broken.
17 He hath sent before them a man, For a servant hath Joseph been sold.
18 They have afflicted with fetters his feet, Iron hath entered his soul,
19 Till the time of the coming of His word The saying of Jehovah hath tried him.
20 The king hath sent, and looseth him, The ruler of the peoples, and draweth him out.
21 He hath made him lord of his house, And ruler over all his possessions.
22 To bind his chiefs at his pleasure, And his elders he maketh wise.
23 And Israel cometh in to Egypt, And Jacob hath sojourned in the land of Ham.
24 And He maketh His people very fruitful, And maketh it mightier than its adversaries.
25 He turned their heart to hate His people, To conspire against His servants.
26 He hath sent Moses His servant, Aaron whom He had fixed on.
27 They have set among them the matters of His signs, And wonders in the land of Ham.
28 He hath sent darkness, and it is dark, And they have not provoked His word.
29 He hath turned their waters to blood, And putteth to death their fish.
30 Teemed hath their land [with] frogs, In the inner chambers of their kings.
31 He hath said, and the beetle cometh, Lice into all their border.
32 He hath made their showers hail, A flaming fire [is] in their land.
33 And He smiteth their vine and their fig, And shivereth the trees of their border.
34 He hath said, and the locust cometh, And the cankerworm -- innumerable,
35 And it consumeth every herb in their land, And it consumeth the fruit of their ground.
36 And He smiteth every first-born in their land, The first-fruit of all their strength,
37 And bringeth them out with silver and gold, And there is not in its tribes a feeble one.
38 Rejoiced hath Egypt in their going forth, For their fear had fallen upon them.
39 He hath spread a cloud for a covering, And fire to enlighten the night.
40 They have asked, and He bringeth quails, And [with] bread of heaven satisfieth them.
41 He hath opened a rock, and waters issue, They have gone on in dry places -- a river.
42 For He hath remembered His holy word, With Abraham His servant,
43 And He bringeth forth His people with joy, With singing His chosen ones.
44 And He giveth to them the lands of nations, And the labour of peoples they possess,
45 That they may observe His statutes, And His laws may keep. Praise ye Jehovah!