1 En sang, en salme av Asaf.

2 Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud!

3 For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet.

4 Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner.

5 De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu.

6 For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt,

7 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene,

8 Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus.

9 Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela.

10 Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison!

11 De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden.

12 La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna,

13 dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie!

14 Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden!

15 Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand,

16 således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær!

17 Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre!

18 La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under!

19 Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden!

1 A Song, -- A Psalm of Asaph. O God, let there be no silence to Thee, Be not silent, nor be quiet, O God.

2 For, lo, Thine enemies do roar, And those hating Thee have lifted up the head,

3 Against Thy people they take crafty counsel, And consult against Thy hidden ones.

4 They have said, `Come, And we cut them off from [being] a nation, And the name of Israel is not remembered any more.`

5 For they consulted in heart together, Against Thee a covenant they make,

6 Tents of Edom, and Ishmaelites, Moab, and the Hagarenes,

7 Gebal, and Ammon, and Amalek, Philistia with inhabitants of Tyre,

8 Asshur also is joined with them, They have been an arm to sons of Lot. Selah.

9 Do to them as [to] Midian, As [to] Sisera, as [to] Jabin, at the stream Kishon.

10 They were destroyed at Endor, They were dung for the ground!

11 Make their nobles as Oreb and as Zeeb, And as Zebah and Zalmunna all their princes,

12 Who have said, `Let us occupy for ourselves The comely places of God.`

13 O my God, make them as a rolling thing, As stubble before wind.

14 As a fire doth burn a forest, And as a flame setteth hills on fire,

15 So dost Thou pursue them with Thy whirlwind, And with Thy hurricane troublest them.

16 Fill their faces [with] shame, And they seek Thy name, O Jehovah.

17 They are ashamed and troubled for ever, Yea, they are confounded and lost.

18 And they know that Thou -- (Thy name [is] Jehovah -- by Thyself,) [Art] the Most High over all the earth!