1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.
2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,
3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.
4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.
5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.
24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.
25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.
26 Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}
27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.
28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.
29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.
30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.
31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!
32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.
33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.
34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!
35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}
1 Bless, O my soul, Jehovah! Jehovah, my God, Thou hast been very great, Honour and majesty Thou hast put on.
2 Covering himself [with] light as a garment, Stretching out the heavens as a curtain,
3 Who is laying the beam of His upper chambers in the waters, Who is making thick clouds His chariot, Who is walking on wings of wind,
4 Making His messengers -- the winds, His ministers -- the flaming fire.
5 He hath founded earth on its bases, It is not moved to the age and for ever.
6 The abyss! as with clothing Thou hast covered it, Above hills do waters stand.
7 From Thy rebuke they flee, From the voice of Thy thunder haste away.
8 They go up hills -- they go down valleys, Unto a place Thou hast founded for them.
9 A border Thou hast set, they pass not over, They turn not back to cover the earth.
10 Who is sending forth fountains in valleys, Between hills they go on.
11 They water every beast of the field, Wild asses break their thirst.
12 By them the fowl of the heavens doth dwell, From between the branches They give forth the voice.
13 Watering hills from His upper chambers, From the fruit of Thy works is the earth satisfied.
14 Causing grass to spring up for cattle, And herb for the service of man, To bring forth bread from the earth,
15 And wine -- it rejoiceth the heart of man, To cause the face to shine from oil, And bread -- the heart of man it supporteth.
16 Satisfied [are] the trees of Jehovah, Cedars of Lebanon that He hath planted,
17 Where birds do make nests, The stork -- the firs [are] her house.
18 The high hills [are] for wild goats, Rocks [are] a refuge for conies,
19 He made the moon for seasons, The sun hath known his place of entrance.
20 Thou settest darkness, and it is night, In it doth every beast of the forest creep.
21 The young lions are roaring for prey, And to seek from God their food.
22 The sun riseth, they are gathered, And in their dens they crouch.
23 Man goeth forth to his work, And to his service -- till evening.
24 How many have been Thy works, O Jehovah, All of them in wisdom Thou hast made, Full is the earth of thy possessions.
25 This, the sea, great and broad of sides, There [are] moving things -- innumerable, Living creatures -- small with great.
26 There do ships go: leviathan, That Thou hast formed to play in it.
27 All of them unto Thee do look, To give their food in its season.
28 Thou dost give to them -- they gather, Thou dost open Thy hand -- they [are] satisfied [with] good.
29 Thou hidest Thy face -- they are troubled, Thou gatherest their spirit -- they expire, And unto their dust they turn back.
30 Thou sendest out Thy Spirit, they are created, And Thou renewest the face of the ground.
31 The honour of Jehovah is to the age, Jehovah rejoiceth in His works,
32 Who is looking to earth, and it trembleth, He cometh against hills, and they smoke.
33 I sing to Jehovah during my life, I sing praise to my God while I exist.
34 Sweet is my meditation on Him, I -- I do rejoice in Jehovah.
35 Consumed are sinners from the earth, And the wicked are no more. Bless, O my soul, Jehovah. Praise ye Jehovah!