Salmos 107 - Bíblia Online

Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, 
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. 
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i. 
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem. 
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, 
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i. 
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; 
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt. 
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern, 
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd. 
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper. 
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. 
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd. 
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; 
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern. 
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger; 
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter. 
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. 
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver. 
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; 
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel. 
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann, 
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. 
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger. 
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken. 
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet. 
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. 
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde. 
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket. 
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn 
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter. 
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land, 
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der. 
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.} 
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i. 
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar. 
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite. 
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg. 
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde, 
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden. 
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn. 
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger! 

`Give ye thanks to Jehovah, For good, for to the age [is] His kindness:` 
Let the redeemed of Jehovah say, Whom He redeemed from the hand of an adversary. 
And from the lands hath gathered them, From east and from west, From north, and from the sea. 
They wandered in a wilderness, in a desert by the way, A city of habitation they have not found. 
Hungry -- yea -- thirsty, Their soul in them becometh feeble, 
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distress He delivereth them, 
And causeth them to tread in a right way, To go unto a city of habitation. 
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men. 
For He hath satisfied a longing soul, And a hungry soul hath filled [with] goodness. 
Inhabitants of dark places and death-shade, Prisoners of affliction and of iron, 
Because they changed the saying of God, And the counsel of the Most High despised. 
And He humbleth with labour their heart, They have been feeble, and there is no helper. 
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them. 
He bringeth them out from the dark place, And death-shade, And their bands He draweth away. 
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men. 
For He hath broken doors of brass, And bars of iron He hath cut. 
Fools, by means of their transgression, And by their iniquities, afflict themselves. 
All food doth their soul abominate, And they come nigh unto the gates of death, 
And cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them, 
He sendeth His word and healeth them, And delivereth from their destructions. 
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men, 
And they sacrifice sacrifices of thanksgiving, And recount His works with singing. 
Those going down [to] the sea in ships, Doing business in many waters, 
They have seen the works of Jehovah, And His wonders in the deep. 
And He saith, and appointeth a tempest, And it lifteth up its billows, 
They go up [to] the heavens, they go down [to] the depths, Their soul in evil is melted. 
They reel to and fro, and move as a drunkard, And all their wisdom is swallowed up. 
And they cry to Jehovah in their adversity, And from their distresses He bringeth them out. 
He establisheth a whirlwind to a calm, And hushed are their billows. 
And they rejoice because they are quiet, And He leadeth them to the haven of their desire. 
They confess to Jehovah His kindness, And His wonders to the sons of men, 
And they exalt Him in the assembly of the people, And in the seat of the elders praise Him. 
He maketh rivers become a wilderness, And fountains of waters become dry land. 
A fruitful land becometh a barren place, For the wickedness of its inhabitants. 
He maketh a wilderness become a pool of water, And a dry land become fountains of waters. 
And He causeth the hungry to dwell there, And they prepare a city of habitation. 
And they sow fields, and plant vineyards, And they make fruits of increase. 
And He blesseth them, and they multiply exceedingly, And their cattle He doth not diminish. 
And they are diminished, and bow down, By restraint, evil, and sorrow. 
He is pouring contempt upon nobles, And causeth them to wander in vacancy -- no way. 
And setteth on high the needy from affliction, And placeth families as a flock. 
The upright do see and rejoice, And all perversity hath shut her mouth. 
Who [is] wise, and observeth these? They understand the kind acts of Jehovah! 

Salmos 108

Veja também

O que a Bíblia diz sobre o perdão? 7 versículos para refletir

O que significa buscar primeiro o Reino de Deus?