1 Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl?2 For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet.3 Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige?4 Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn.5 Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel.6 Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del.7 For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn.

1 To the Overseer. -- By David. In Jehovah I trusted, how say ye to my soul, `They moved [to] Thy mountain for the bird?2 For lo, the wicked tread a bow, They have prepared their arrow on the string, To shoot in darkness at the upright in heart.3 When the foundations are destroyed, The righteous -- what hath he done?4 `Jehovah [is] in his holy temple: Jehovah -- in the heavens [is] His throne. His eyes see -- His eyelids try the sons of men.5 Jehovah the righteous doth try. And the wicked and the lover of violence, Hath His soul hated,6 He poureth on the wicked snares, fire, and brimstone, And a horrible wind [is] the portion of their cup.7 For righteous [is] Jehovah, Righteousness He hath loved, The upright doth His countenance see!`