1 Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt.

2 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

3 De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

4 Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke.

5 Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt.

6 Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt.

7 O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.

1 To the Overseer. -- By David. A fool hath said in his heart, `God is not;` They have done corruptly, They have done abominable actions, There is not a doer of good.

2 Jehovah from the heavens Hath looked on the sons of men, To see if there is a wise one -- seeking God.

3 The whole have turned aside, Together they have been filthy: There is not a doer of good, not even one.

4 Have all working iniquity not known? Those consuming my people have eaten bread, Jehovah they have not called.

5 There they have feared a fear, For God [is] in the generation of the righteous.

6 The counsel of the poor ye cause to stink, Because Jehovah [is] his refuge.

7 `Who doth give from Zion the salvation of Israel? When Jehovah doth turn back [To] a captivity of His people, Jacob doth rejoice -- Israel is glad!