1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}
2 Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?
3 I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.
4 De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.
5 Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,
6 så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.
7 Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!
8 La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!
9 La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!
10 Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}
11 Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.
12 Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.
1 To the Overseer. -- `Destroy not.` -- A secret treasure, by David. Is it true, O dumb one, righteously ye speak? Uprightly ye judge, O sons of men?
2 Even in heart ye work iniquities, In the land the violence of your hands ye ponder.
3 The wicked have been estranged from the womb, They have erred from the belly, speaking lies.
4 Their poison [is] as poison of a serpent, As a deaf asp shutting its ear,
5 Which hearkeneth not to the voice of whisperers, A charmer of charms most skilful.
6 O God, break their teeth in their mouth, The jaw-teeth of young lions break down, O Jehovah.
7 They are melted as waters, They go up and down for themselves, His arrow proceedeth as they cut themselves off.
8 As a snail that melteth he goeth on, [As] an untimely birth of a woman, They have not seen the sun.
9 Before your pots discern the bramble, As well the raw as the heated He whirleth away.
10 The righteous rejoiceth that he hath seen vengeance, His steps he washeth in the blood of the wicked.
11 And man saith: `Surely fruit [is] for the righteous: Surely there is a God judging in the earth!`