1 အိုထာဝရဘုရား၊ ကိုယ်တော်ကို အကျွန်ုပ်အော်ဟစ်ပါ၏။ အလျင်အမြန် ကြွလာတော်မူပါ။ ကိုယ်တော်ကို အော်ဟစ်သောအခါ၊ အကျွန်ုပ်၏စကားသံကို နားထောင်တော်မူပါ။ 2 အကျွန်ုပ်၏ပတ္ထနာသည် မီးရှို့သောနံ့သာပေါင်းကဲ့သို့လည်းကောင်း၊ လက်ကိုချီခြင်းသည် ညဉ့်ဦးယံ ပူဇော်သကာကဲ့သို့လည်းကောင်း၊ ရှေ့တော်၌ ပြင်ဆင်လျက်ရှိပါစေသော။ဗျာ၊ ၅:၈။3 အိုထာဝရဘုရား၊ အကျွန်ုပ်၏နှုတ်ရှေ့မှာ ကင်းကိုထားတော်မူပါ။ အကျွန်ုပ်၏နှုတ်ခမ်းတံခါးကို စောင့်တော်မူပါ။ 4 ဒုစရိုက်ကို ပြုသောသူတို့နှင့်အတူ အကျွန်ုပ်ပါ၍၊ မတရားသောအမှု၊ ဒုစရိုက်အမျိုးမျိုး၌ ကျင်လည်စေခြင်းငှာ၊ အကျွန်ုပ်၏စိတ်နှလုံးကို မကောင်းသောအမှုအရာသို့ သွေးဆောင်တော်မမူပါနှင့်။ ထိုသူတို့၏ခဲဖွယ်စားဖွယ်တို့ကို အကျွန်ုပ်မစားပါစေနှင့်။ 5 ဖြောင့်မတ်သောသူသည် အကျွန်ုပ်ကို ဒဏ်ခတ်ပါစေသော၊ ကျေးဇူးရှိပါလိမ့်မည်။ ဆုံးမပါစေသော၊ အကျွန်ုပ်ဦးခေါင်းကို လိမ်းသောဆီဖြစ်ပါလိမ့်မည်။ ထပ်၍ ပြုသော်လည်း အကျွန်ုပ်မငြင်းပါ။ ယခုမူကား၊ သူတစ်ပါးပြုသော အဓမ္မအမှုတစ်ဖက်၌ ဆုတောင်းရပါ၏။ 6 သူတို့၏အကဲအမှူးတို့သည် ကျောက်တွင်းနားမှလွတ်၍၊ အကျွန်ုပ်၏စကားကို ကြားရကြပါ၏။ ထိုစကားလည်း ချိုပါ၏။ 7 မြေပေါ်မှာ ထင်းကိုခုတ်၍ ခွဲသကဲ့သို့၊ မရဏနိုင်ငံတံခါးဝမှာ အကျွန်ုပ်တို့၏အရိုးများတို့သည် ကွဲပြားလျက် ရှိကြပါ၏။ 8 အို ဘုရားရှင်ထာဝရဘုရား၊ ကိုယ်တော်ကို အကျွန်ုပ်မျှော်ကြည့်ပါ၏။ ကိုယ်တော်၌ ခိုလှုံပါ၏။ အကျွန်ုပ်၏အသက်ကို သွန်ပစ်စေတော်မမူပါနှင့်။ 9 အကျွန်ုပ်ဖို့ ထောင်ထားကြသော ကျော့ကွင်းမှလည်းကောင်း၊ ဒုစရိုက်ကို ပြုသောသူတို့၏ ညွှတ်မှလည်းကောင်း၊ အကျွန်ုပ်ကို လွတ်စေတော်မူပါ။ 10 ထိုသို့ အကျွန်ုပ်သည်လွန်သွားသောအခါ၊ မတရားသောသူအပေါင်းတို့သည် မိမိတို့ကျော့ကွင်းထဲသို့ ကျကြပါစေသော။
1 En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig! 2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer! 3 Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør! 4 Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
6 Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige. 7 Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. 8 For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel! 9 Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett! 10 La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!