1 Amo a Jeová, porque ele ouve A minha voz e as minhas súplicas.
2 Porque inclinou para mim o seu ouvido, Invocá-lo-ei enquanto viver.
3 Cercaram-me os laços da morte, E as angústias de Cheol se apoderaram de mim; Caí na tribulação e tristeza.
4 Então invoquei o nome de Jeová; Ó Jeová, livra, eu te rogo, a minha alma.
5 Compassivo e justo é Jeová; Misericordioso é o nosso Deus.
6 Jeová preserva os simples; Achava-me abatido, e ele me salvou.
7 Volta, minha alma, ao teu repouso, Porque Jeová tem sido liberal para contigo.
8 Pois livraste da morte a minha alma, Das lágrimas os meus olhos, Da queda os meus pés.
9 Andarei na presença de Jeová, Na terra dos viventes.
10 Creio, por isso devo falar; Eu estive sobremaneira aflito.
11 Eu disse em meu sobressalto: Todos os homens são mentirosos.
12 Que darei a Jeová Por todos os seus benefícios para comigo?
13 Tomarei o cálice da salvação, E invocarei o nome de Jeová.
14 Pagarei a Jeová os meus votos, Na presença de todo o seu povo.
15 Preciosa é aos olhos de Jeová A morte dos seus santos.
16 Ó Jeová, deveras sou eu teu servo, Eu sou o teu servo, filho da tua serva: Soltaste as minhas cadeias.
17 Oferecer-te-ei sacrifícios de ação de graças, E invocarei o nome de Jeová.
18 Pagarei a Jeová os meus votos, Na presença de todo o seu povo,
19 Nos átrios da casa de Jeová, No meio de ti, ó Jerusalém. Louvai a Jeová.
1 Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg.
4 Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!