1 Somente em Deus espera silenciosa a minha alma: Dele vem a minha salvação.
2 Ele só é a minha rocha e a minha salvação; É ele a minha alta torre, não serei grandemente abalado.
3 Até quando acometereis vós a um homem, Todos vós para o derrubardes a ele, Como se fosse uma parede pendida, um muro prestes a cair?
4 Cuidam só em derrubá-lo da sua dignidade; Eles se comprazem na mentira: Com a boca bendizem, mas interiormente maldizem. (Selá)
5 Espera silenciosa somente em Deus, ó minha alma, Pois dele vem a minha esperança.
6 Ele só é a minha rocha e a minha salvação. É ele a minha alta torre; não serei abalado.
7 De Deus depende a minha salvação e a minha glória, A rocha da minha fortaleza e a minha salvação estão em Deus.
8 Confiai nele, ó povo, em todo o tempo; Derramai diante dele o vosso coração: Deus é para nós refúgio. (Selá)
9 Os homens de classe baixa são vaidade, e os de alta estirpe são mentira; Na balança subirão, Juntos são mais leves do que a vaidade.
10 Não confieis na opressão, E não vos vanglorieis na rapina. Se as riquezas aumentarem, não ponhais nelas o coração.
11 Uma vez falou Deus, Duas vezes tenho ouvido isto: Que o poder pertence a Deus,
12 E que a ti, Senhor, pertence a benignidade; Porque tu retribuis a cada um segundo as suas obras.
1 Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.
2 Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
3 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
4 Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
5 De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.
6 Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
7 Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
8 Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
9 Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.
10 Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
11 Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
12 En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}
13 Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.